«Huset gir ly til dagdrømmene, huset beskytter drømmeren, huset tillater en å drømme i fred» (Gaston Bachelard, i “The Poetics of Space”.

Grunnpilaren i maleria til Arnøy har lenge vore huset, korleis det finnest i mange former og heng saman med ideen om heimen. Enkelte av maleria er figurative, i form av landskapsmotiv, hus og bygningar. Andre er meir abstraherte bruddstykke av eit minne, fragment av ein heim eller ein konstruksjon; ein tilværelse i oppløysing. Arbeida er ofte prega av fråvær av menneske, men rommer likevel spor av menneskeleg nærvær og aktivitet.

Fredrick Arnøy skriv slik om utstillinga sin kunstnarlege praksis:

“Jeg falt tidlig for den umiddelbare og enkle gesten med å bruke huset som uttrykksform. Jeg satte i gang med å bygge. Malte det jeg hadde bygget. Rev det ned igjen, bygget på ny, til jeg satt igjen med en bunke med malerier og ideen om konstruksjonene. Disse har dannet grunnlaget for en motivkrets jeg har jobbet med i maleriet siden. Et sted å utforske form, komposisjon og farge - et motiv som både er veldig konkret og samtidig nærmer seg et veldig abstrakt uttrykk. Jeg ønsker at maleriene skal dirre et sted mellom disse to verdenene. Dette er mitt poetiske rom.”