«Huset gir ly til dagdrømmene, huset beskytter drømmeren, huset tillater en å drømme i fred» (Gaston Bachelard, i “The Poetics of Space”.

Grunnpilaren i maleriene til Arnøy har lenge vært huset i dets mange former og ideen om hjemmet. Enkelte av maleriene er figurative, i form av landskapsmotiver, hus og bygninger. Andre er mer abstraherte bruddstykker av et minne, fragmenter av et hjem eller en konstruksjon; en tilværelse i oppløsning. Arbeidene preges ofte av fraværet av mennesker, men rommer likevel spor av menneskelig nærvær og aktivitet.

“Jeg falt tidlig for den umiddelbare og enkle gesten med å bruke huset som uttrykksform. Jeg satte i gang med å bygge. Malte det jeg hadde bygget. Rev det ned igjen, bygget på ny, til jeg satt igjen med en bunke med malerier og ideen om konstruksjonene. Disse har dannet grunnlaget for en motivkrets jeg har jobbet med i maleriet siden. Et sted å utforske form, komposisjon og farge - et motiv som både er veldig konkret og samtidig nærmer seg et veldig abstrakt uttrykk. Jeg ønsker at maleriene skal dirre et sted mellom disse to verdenene. Dette er mitt poetiske rom.”